I norsk rett er det avtalefrihet når det gjelder inngåelse av kjøpsavtaler, noe som åpner for at kjøper og selger fritt kan avtale pris og vare seg imellom. Dette innebærer at det ikke er noe i veien for å inngå avtale om en bil i dårlig teknisk stand til lav pris. I mange tilfeller bruker likevel selger bilens lave pris som et argument for at kjøper ikke kan gjøre mangler ved bilen gjeldene. Dette gjør det ofte utfordrende for kjøper å nå frem med eventuelle reklamasjonskrav.
Så hvilke rettigheter har du egentlig dersom bilen viser seg å være i dårligere stand enn du forventet? Er selger fritatt fra ansvar fordi bilen selges rimelig?
Skal du fremme krav mot selger er dette betinget av at det foreligger en mangel. Dette må vurderes i lys av krav til art, mengde og kvalitet som følger av partenes avtale jf. kjøpsloven § 17. Hvorvidt bilen er i samsvar med art, mengde og kvalitet beror derfor på en konkret tolkning av avtalen og hvilke opplysninger som er gitt. Har selger gitt opplysninger som kjøper hadde grunn til å få om vesentlige forhold ved bilen, gjør dette terskelen for at det foreligger en mangel noe høyere. Dette fordi det fremstår som klart for kjøper at bilens standard er lav og samsvarer med kjøpesummen. Er bilen derimot solgt billig uten videre begrunnelse vil det i større grad åpnes for å fremme krav mot selger.
Det er viktig å være klar over at selger ikke kan fraskrive seg opplysningsplikten fordi bilen selges rimelig. Reglene om mangler gjelder også i tilfeller hvor tingen ikke samsvarer med opplysningene selger har gitt om og dette kan antas å ha innvirket på kjøpet jf. kjøpsloven § 18. Har selger unnlatt å gi opplysninger om bilen som kan ha hatt betydning for kjøper vil det foreligge en mangel uavhengig av om bilen er solgt billig.
Hvorvidt du kan fremme krav mot selger beror dermed på en konkret vurdering av hva som følger av partenes avtale og hvorvidt selger har unnlatt opplyse om vesentlige forhold.
I mange tilfeller selges biler med forbehold om at bilen er «solgt som den er». Dette er særlig vanlig ved kjøp og salg av bruktbiler. Ved å innta slike forbehold i kjøpekontrakten, fraskriver selgeren seg risiko og ansvar for iboende feil og mangler på bilen. For kjøperen betyr det at vedkommende i utgangspunktet ikke har rett til å påberope retting, omlevering, prisavslag eller heving som følge av mangel på bilen.
Et solgt som det er forbehold, vil imidlertid aldri gjelde absolutt. Loven setter skranke for at selger skal kunne fraskrive seg alt ansvar i tilfeller hvor selger har gitt feil opplysninger eller forsømt og gi opplysninger eller hvor bilen er i vesentlig dårligere stand enn hva det kan forventes.
At noe er i vesentlig dårligere stand enn antatt må sees i lys av bilens kjøpesum og forholdene ellers. Dette innebærer at avviket etter en helhetsvurdering må være markant fra hva kjøperen kunne forvente på kjøpstidspunktet. Hvorvidt du kan fremme krav beror derfor på en konkret vurdering av hva en må regne med sett i lys av kjøpesummen.
Ønsker kjøperen å fremme krav overfor selgeren, som retting, prisavslag eler heving er reklamasjon en nødvendig forutsetning. Reklamasjon innebærer at kjøper gir varsel til selger om at vedkommende ønsker å fremme et reklamasjonskrav. Varselet kan være muntlig, men av hensyn til etterprøvbarhet anbefales det at gjøres skriftlig. Du kan lese mer om reklamasjon og reklamasjonsfrister her:
Trenger du bistand?
Har du spørsmål tilknyttet kjøpstvister anbefaler vi deg å ta kontakt for en uforpliktende samtale. Vi i Molteberg Nilsen har lang erfaring med kjøpsrettslige spørsmål og reklamasjonskrav i bilsaker.